Havet og fremtiden til planeten


Havet og fremtiden til planeten

Et sunt og friskt hav er en forutsetning for bærekraftig produksjon. Vi ser på naturen som vår viktigste samarbeidspartner, og jobber hver dag for å beskytte livet i havet. Vi følger nøye med på havbunnen, gir fisken riktig fôr og utvikler stadig bedre metoder for å bekjempe lakselus – alt for å gjøre minst mulig skade på miljøet. 

For å ta vare på økosystemet lar vi anleggene hvile i perioder uten fisk, slik at naturen får tid til å hente seg inn igjen. I 2024 lot vi hvert anlegg hvilke i gjennomsnitt seks måneder. 

Vi jobber hver dag for å bruke ressursene våre så effektivt som mulig. I 2024 brukte vi i snitt 1,21 kilofôr for å produsere 1 kilo fisk. Samtidig ser vi at klimaendringer gir oss nye utfordringer. Derfor tilpasser vi oss hele tiden, slik at vi kan drive oppdrett på naturens premisser – også i fremtiden.

Fôrfaktor

Fôrfaktor viser hvor effektivt fisken utnytter fôret. En lav faktor har flere fordeler. Det bidrar bl.a. til økonomisk effektivitet med lavere fôrkostnader, det er gunstig for miljøet med mindre råvareforbruk, og mindre miljøpåvirkning. Fisk som utnytter fôret effektivt, er også vanligvis sunn og har godt immunforsvar, og det reduserer behovet for medisinering.
HAVET OG FREMTIDEN TIL PLANETEN

Rømming

Null registrerte rømminger. 

Havbruksnæringen i Norge har en nullvisjon for rømming, og de siste 25 årene har bransjen jobbet systematisk for å redusere risikoen for rømt fisk. Rømming kan føre til genetisk påvirkning av villaks, overføring av sykdommer, økonomiske tap og skade på omdømmet. Derfor er det viktig med tiltak, kontrollsystemer og opplæring i rømmingssikring. Vi har prosedyrer for å fange rømt fisk om uhellet skulle være ute. I 2024 hadde vi ingen registrerte rømte fisk.

Arealbruk

Arealbruk Table

Brakklegging

Vi overvåker miljøtilstanden under og rundt anleggene våre jevnlig for å dokumentere hvordan driften på anleggene påvirker havbunnen. Dette gjøres i henhold til akvakulturdriftsforskriften og standarden NS 9410:2016. Alle undersøkelsene utføres av en uavhengig tredjepart. 

B-undersøkelser
B-undersøkelser er en type miljøundersøkelse som gjøres av havbunnen rett under og i umiddelbar nærhet til oppdrettsanlegget. Undersøkelsen gjennomføres ved bruk av en håndholdt grabb fra merdkanten. Resultatene av undersøkelsene gir en beskrivelse av fauna, kjemisk og sensorisk tilstand. Basert på resultatene får lokaliteten en karakter på en skala fra 1 til 4, der 1 betyr «meget god» tilstand og 4 betyr «meget dårlig» tilstand. Viser resultatene dårlig miljøtilstand utarbeides en tiltaksplan for å bedre lokalitetstilstanden, samt at undersøkelsesfrekvensen økes. Resultatene fra undersøkelsene rapporteres til Fiskeridirektoratet.

C-undersøkelser
C-undersøkelser er en type miljøundersøkelse som gjøres fra anleggssonen og utover i resipienten for å undersøke hvor langt påvirkningen fra anlegget strekker seg. Resultatene av undersøkelsen gir en beskrivelse av fauna, kjemisk tilstand og hydrografi. Basert på resultatene får lokaliteten en karakter på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr «Svært god» tilstand, og 5 betyr «svært dårlig» tilstand.

Våre ASC-sertifiserte lokaliteter følger strengere miljøkrav gjennom hele produksjonen. Les mer om våre ASC-sertifiserte lokaliteter her: https://www.gratanglaks.no/bærekraft

Arealbruk Table
Havet og fremtiden til planeten

Bunnundersøkelser

B-undersøkelser

Vi overvåker miljøtilstanden under og rundt anleggene våre jevnlig for å dokumentere hvordan driften på anleggene påvirker havbunnen. Dette gjøres i henhold til akvakulturdriftsforskriften og standarden NS 9410:2016. Alle undersøkelsene utføres av en uavhengig tredjepart. 

B-undersøkelser
B-undersøkelser er en type miljøundersøkelse som gjøres av havbunnen rett under og i umiddelbar nærhet til oppdrettsanlegget. Undersøkelsen gjennomføres ved bruk av en håndholdt grabb fra merdkanten. Resultatene av undersøkelsene gir en beskrivelse av fauna, kjemisk og sensorisk tilstand. Basert på resultatene får lokaliteten en karakter på en skala fra 1 til 4, der 1 betyr «meget god» tilstand og 4 betyr «meget dårlig» tilstand. Viser resultatene dårlig miljøtilstand utarbeides en tiltaksplan for å bedre lokalitetstilstanden, samt at undersøkelsesfrekvensen økes. Resultatene fra undersøkelsene rapporteres til Fiskeridirektoratet.

C-undersøkelser
C-undersøkelser er en type miljøundersøkelse som gjøres fra anleggssonen og utover i resipienten for å undersøke hvor langt påvirkningen fra anlegget strekker seg. Resultatene av undersøkelsen gir en beskrivelse av fauna, kjemisk tilstand og hydrografi. Basert på resultatene får lokaliteten en karakter på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr «Svært god» tilstand, og 5 betyr «svært dårlig» tilstand.

Våre ASC-sertifiserte lokaliteter følger strengere miljøkrav gjennom hele produksjonen. Les mer om våre ASC-sertifiserte lokaliteter her: https://www.gratanglaks.no/bærekraft
Arealbruk Table

Klimagassutslipp

Vi har et ansvar for å kutte klimagassutslippene våre. Våre totale klimagassutslipp varierer fra år til år avhengig av flere faktorer. Deriblant hvilke lokaliteter som er i bruk og hvor lenge de er i drift. I 2024 har vi hatt et høyere gjennomsnittlig brakkleggingstid per lokalitet noe som har ført til et lavere forbruk. 

I elektrifiseringsarbeidet har vi i 2024 installert landstrøm på lokalitet Myrlandshaug. Vi startet også byggingen av vår første hybridbåt. Båten skal være utstyrt med en batteripakke, og vil bli sjøsatt i løpet av 2025. Vi har installert landstrøm på våre lokaliteter hvor det er mulig med tanke på infrastruktur. På lokaliteter hvor dette ikke er mulig har vi installert batteripakker på flåtene. På denne måten har vi gjort oss mindre avhengig av fossile energikilder.
Arealbruk Table

Vårt klimaregnskap

Scope 
1

omfatter direkte utslipp fra vår virksomhet, som inkluderer diesel og bensin brukt i båter, flåter og biler. For å beregne CO₂-utslippene fra drivstofforbruket har vi benyttet konverteringsfaktorer på 2,66kg CO₂ per liter diesel og 2,32kg CO₂ per liter bensin. I årets rapport har vi benyttet oppdaterte faktorer fra Miljødirektoratet, som ble publisert i 2022.

Scope 2

inkluderer indirekte utslipp knyttet til strømproduksjon. For å beregne CO₂-utslipp knyttet til elektrisitet i 2024 har vi benyttet både markedsbasert og lokasjonsbasert metode. For markedsbasert metode har vi benyttet en utslippsfaktor på 0,535 kg CO2e per kWh, basert på EU-miks for strøm. For lokasjonsbasert metode har vi benyttet en utslippsfaktor på 0,0119 kg CO2e per kWh.

Scope 3

er basert på estimerte totale utslipp fra våre viktigste leverandører. Fôrproduksjon, smoltproduksjon, slakteri, kasseproduksjon og brønnbåttjenester utgjør de mest sentrale leddene i vår verdikjede. Våre beregninger er basert på informasjon oppgitt av leverandørene.

13.1.2 Scope 1 – Direkte utslipp av klimagasser

Arealbruk Table

13.1.3 Scope 2 – Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til energiforbruk

Arealbruk Table

 13.1.4 Scope 3 - Andre indirekte klimagassutslipp

Arealbruk Table
Search