Havet og fremtiden til planeten
Havet og fremtiden til planeten
Vi ønsker å redusere vårt fotavtrykk gjennom bærekraftig matproduksjon, slik at naturen rundt oss påvirkes minst mulig. For å beskytte marine økosystemer og bevare villaksen, arbeider vi kontinuerlig med å forhindre rømminger fra oppdrettsanleggene våre og optimalisere fôringspraksisen for å minimere fôrspill. Vi deltar også i et prosjekt som har som mål å bevare villaksen i lokale vassdrag, noe som bidrar til å opprettholde det biologiske mangfoldet i havet.
Våre ASC sertifiserte lokaliteter følger strenge miljøkrav gjennom hele produksjonsprosessen. Vi tar stadig nye grep for å forbedre våre produksjonsmetoder, inkludert nødvendige brakklegginger og miljøundersøkelser av havbunnen for å overvåke miljøet under og rundt oppdrettsanleggene. Etter at fisken er slaktet ut, lar vi havet hvile og komme seg tilbake til normaltilstand, noe som bidrar til en enda mer bærekraftig lakseproduksjon.
Fôrfaktor
Fôrfaktor viser hvor effektivt fisken utnytter fôret. En lav faktor har flere fordeler. Det bidrar bl.a. til økonomisk effektivitet med lavere fôrkostnader, det er gunstig for miljøet med mindre råvareforbruk, og mindre miljøpåvirkning. Fisk som utnytter fôret effektivt, er også vanligvis sunn og har godt immunforsvar, og det reduserer behovet for medisinering.
HAVET OG FREMTIDEN TIL PLANETEN
Rømming
Null registrerte rømminger.
Havbruksnæringen i Norge har en nullvisjon for rømming, og de siste 25 årene har bransjen jobbet systematisk for å redusere risikoen for rømt fisk. Rømming kan føre til genetisk påvirkning av villaks, overføring av sykdommer, økonomiske tap og skade på omdømmet. Derfor er det viktig med tiltak, kontrollsystemer og opplæring i rømmingssikring. Vi har prosedyrer for å fange rømt fisk om uhellet skulle være ute. I 2023 hadde vi ingen rømte fisk, noe vi er stolte av.
Arealbruk
HAVET OG FREMTIDEN TIL PLANETEN
| 2021 | 2022 | 2023 | |
|---|---|---|---|
| Total eiendom på land (mål) | 2 | 2 | 2 |
| Total areal på sjø (mål) | 528 | 528 | 528 |
Brakklegging
Etter utslakt av fisk på hver lokalitet, så legges de brakk. Det vil si at lokaliteten står ubrukt i en periode. Det gjør vi for at miljøet skal kunne hente seg inn til normaltilstand før neste utsett av fisk. Kravene i akvakulturforskriften krever minimum to måneders brakklegging mellom produksjonssyklusene.
Hvis det oppdages sykdom på et av våre anlegg eller hos andre anlegg i samme sone, vil vi bli pålagt brakklegging. Det vil medføre utslakt av fisk, opphenting av nøter og desinfisering av alt av utstyr.
| 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|
| Antall måneder brakklagt | 23 | 45 | 26 | 32 |
| Antall måneder per lokalitet (snitt) | 4,6 | 5 | 3,7 | 4,5 |
Havet og fremtiden til planeten
Bunnundersøkelser
B-undersøkelser
I 2023 har vi tatt i bruk flere nye lokaliteter, noe som betyr at vi har gjennomført flere bunnundersøkelser for å sikre at miljøet ikke blir skadet. B-undersøkelser er undersøkelser av bunnen rett under oppdrettsanleggene våre for å se hvordan vi påvirker miljøet der. I tillegg gjennomfører vi også C-undersøkelser. Disse ser på et utvidet område rundt anleggene for å kartlegge påvirkningen i et større geografisk område. Det utarbeides en rapport i etterkant med resultater av undersøkelsen. Denne rapporteres også til myndighetene og resultatene legges inn i Vannmiljø (https://vannmiljo.miljodirektoratet.no/).
| 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|
| Antall undersøkelser | 5 | 3 | 5 | 8 |
| 1. Meget God | 2 | 1 | 4 | |
| 2. God | 3 | 2 | 3 | 3 |
| 3. Dårlig | 2 | 1 | ||
| 4. Meget dårlig |
Vi har i 2023 utført åtte MOM-B undersøkelser.
I 2023 har vi tatt i bruk flere nye lokaliteter, noe som betyr at vi har gjennomført flere bunnundersøkelser for å sikre at miljøet ikke blir skadet. B-undersøkelser er undersøkelser av bunnen rett under oppdrettsanleggene våre for å se hvordan vi påvirker miljøet der. I tillegg gjennomfører vi også C-undersøkelser. Disse ser på et utvidet område rundt anleggene for å kartlegge påvirkningen i et større geografisk område. Det utarbeides en rapport i etterkant med resultater av undersøkelsen. Denne rapporteres også til myndighetene og resultatene legges inn i Vannmiljø (https://vannmiljo.miljodirektoratet.no/).
Klimagassutslipp
Det viktigste tiltaket vi gjør for å redusere vårt klimagassutslipp er å benytte landstrøm fra fornybare kilder. Vi implementerer batteripakker på anleggene der landstrøm ikke er tilgjengelig. I løpet av hele 2023 ble Skøyen-anlegget drevet utelukkende på landstrøm, og tilsvarende brukte vi landstrøm i stor grad på Skjærvika-anlegget. I tillegg har også lokalitetene Sortevika og Skardbergvika fått landstrøm installert i 2023. Disse tiltakene har medført en økning i elektrisitetsforbruket for 2023.
Energiforbruket vårt varierer fra år til år avhengig av hvilke lokaliteter som er i bruk og hvor lenge de er i drift. I 2023 har vi hatt fem lokaliteter i bruk samtidig, mot fire i 2022. En av lokalitetene ligger lengre unna. Dette har ført til økt behov for drivstoff.
Fôrproduksjon, smoltproduksjon, slakteri, kasseproduksjon og brønnbåt utgjør de mest sentrale leddene i vår verdikjede. Våre beregninger er basert på energiforbruket oppgitt av leverandørene. Ved å fortsette vårt energisparingsprosjekt og erstatte dieseldrift med landstrøm og batteripakker, tar vi aktive skritt mot en mer bærekraftig fremtid.
| Utslippsintensitet | 2020 | 2021 | 2022 | 2023 |
|---|---|---|---|---|
| Tonn laks produsert (rund vekt) | 8726 | 7412 | 10 482 | 8277 |
| Tonn totalt (Scope 1+2+3) CO2e-utslipp | 15 747 | 24 389 | 20 692 | 25 248 |
| Tonn CO2e per tonn laks produsert | 1,8 | 3,29 | 1,97 | 3,05 |
Vårt klimaregnskap
Scope 1
omfatter direkte utslipp fra vår virksomhet, som inkluderer diesel og bensin brukt i båter, flåter og biler. For å beregne CO₂-utslippene fra drivstofforbruket har vi benyttet konverteringsfaktorer på 2,66kg CO₂ per liter diesel og 2,35kg CO₂ per liter bensin. I årets rapport har vi benyttet oppdaterte faktorer fra Miljødirektoratet, som ble publisert i 2022.
Scope 2
inkluderer indirekte utslipp knyttet til strøm produksjon. For å beregne CO₂-utslippene har vi benyttet en utslippsfaktor på 0,502, basert på EU-miks for strøm.
Scope 3
er basert på estimerte totale utslipp fra våre viktigste leverandører. I 2023 leverte EWOS i underkant av 10 150 tonn fôr til oss, med en utslippsintensitet på 2,11kg CO₂ per kg fôr produsert, inkludert endringer i landareal.
13.1.2 Scope 1 – Direkte utslipp av klimagasser
Utslippene i Scope 1 er de direkte utslippene til bedriften vår.
| CO₂e utslipp (tonn) |
2020 | 2021 | 2022 | 2023 |
|---|---|---|---|---|
| Diesel | 665 | 696 | 783 | 937 |
| Bensin | 29 | 15 | 23 | 28 |
| Biofuel | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Totalt utslipp Scope 1 | 694 | 712 | 806 | 965 |
13.1.3 Scope 2 – Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til energiforbruk
Utslippene i Scope 2 er de indirekte utslippene fra kjøpt energi
| 2020 | 2021 | 2022 | 2023 | |
|---|---|---|---|---|
| Elektrisitet | 76 | 235 | 307 | 352 |
| Totalt CO₂e-utslipp Scope 2 (tonn) | 76 | 235 | 307 | 352 |
| Totalt CO₂e-utslipp Scope 1 + 2 (tonn) | 771 | 947 | 1113 | 1317 |
13.1.4 Scope 3 - Andre indirekte klimagassutslipp
Utslippene i Scope 3 er andre indirekte utslipp som er utenfor organisasjonen.
| CO₂e utslipp (tonn) |
2021 | 2022 | 2023 |
|---|---|---|---|
| Fôr (Produksjon, avtrykk og levering) | 20 594 | 17 112 | 21 416 |
| Isoporkasser | 235 | 253 | 699 |
| Smolt | 1 946 | 1 211 | 621 |
| Slakteri | 308 | 524 | 502 |
| Brønnbåt | 129 | 344 | 791 |
| Avlusning | 225 | 129 | N/A (Inkludert i tallene for brønnbåt) |
| Totalt CO₂e-utslipp Scope 3 (tonn) | 23 437 | 19 573 | 23 931 |
| Totalt CO₂e-utslipp Scope 1 + 2 + 3 | 24 384 | 20 686 | 25 248 |