Bærekraft i 2025
I stedet for å publisere hele bærekraftsrapporten samlet en gang i året, vil vi i år dele arbeidet vårt temavis gjennom våren. Fra starten av året og frem mot sommeren vil vi løpende dele ulike bærekraftstemaer kortfattet og lett tilgjengelig. Vi ønsker å gjøre informasjonen mer oversiktlig og enklere å følge, før den samlede rapporten ferdigstilles og publiseres i sin helhet i juni.
- Eva Kristoffersen, daglig leder i Egil Kristoffersen & Sønner.
- Eva Kristoffersen, daglig leder i Egil Kristoffersen & Sønner.
«Ved å kombinere erfaring, teknologi og forebygging, vil vi bidra til et bedre oppdrett - for både kyst, fisk og folk.»
Happy fish makes happy people
God fiskehelse er grunnlaget for det vi gjør. Det er både et verdistandpunkt og en praktisk nødvendighet. Når fisken har det bra, bruker vi færre ressurser og oppnår bedre økonomiske resultater.
FISKEHELSE
Dødelighet
3 % dødelighet i sjøfasen
6,8 % dødelighet i smoltfasen
i 2025
Dødeligheten hos fisken i sjøfasen viser et lavt nivå i 2025. Dette på tross av at vi hadde påvist fiskesykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) ved to av våre lokaliteter, Skatleia og Mikkelsøya. Etter påvisning av ILA måtte flere båter, alle berørte anlegg og utstyr gjennom en grundig vask og desinfeksjon. Dette er et viktig tiltak, gjennomført i henhold til krav fra Mattilsynet, for å unngå resmitte og spredning til andre lokaliteter i området.
Dødeligheten hos fisken i sjøfasen viser et lavt nivå i 2025. Dette på tross av at vi hadde påvist fiskesykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) ved to av våre lokaliteter, Skatleia og Mikkelsøya. Etter påvisning av ILA måtte flere båter, alle berørte anlegg og utstyr gjennom en grundig vask og desinfeksjon. Dette er et viktig tiltak, gjennomført i henhold til krav fra Mattilsynet, for å unngå resmitte og spredning til andre lokaliteter i området.


I smoltfasen har vi hatt en lavere normaldødelighet sammenlignet med tidligere år. I 2025 opplevde vi likevel noe dødelighet etter påvisning av bakterien Yersinia. Vi har også hatt dødelighet knyttet til påvising av infeksiøs pankreasnekrose (IPN) i startfôringsfasen.
For å styrke biosikkerheten og forebygge slike hendelser, har vi satt inn flere viktige tiltak. Blant disse er grundig nedvask av startfôringsavdelingen og økt beskyttelse mot Yersinia gjennom å ta i bruk ERM-vaksine.
For å styrke biosikkerheten og forebygge slike hendelser, har vi satt inn flere viktige tiltak. Blant disse er grundig nedvask av startfôringsavdelingen og økt beskyttelse mot Yersinia gjennom å ta i bruk ERM-vaksine.
FISKEHELSE
Vaksinasjon
100 % av fisken vår er vaksinert før den settes i sjøen
Fisken er vaksinert med standard-vaksinen Alphaject Micro 7, som er en vaksine som beskytter mot flere vanlige sykdommer hos laks: furunkulose, kaldtvannsvibriose, vibriose, vintersår, IPN og lakseanemi (ILA). I 2023 startet vi å vaksinere fisken med en ekstra vaksine mot vintersår. Vi har i 2025 også vaksinert fisken mot Yersinia med en egen vaksine for enda bedre beskyttelse.

FISKEHELSE
Lakselus og behandlinger
0,07 voksen hunnlus per fisk i snitt
28 behandlinger* mot lakselus
i 2025
Året har i liten grad vært preget av lus. I 2025 har vi hatt et betydelig lavere snitt av voksen hunnlus per fisk enn tidligere år. Til sammenligning var snittet 0,28 i 2024 og 0,18 i 2023.
*Antall merder behandlet
28 behandlinger* mot lakselus
i 2025
Året har i liten grad vært preget av lus. I 2025 har vi hatt et betydelig lavere snitt av voksen hunnlus per fisk enn tidligere år. Til sammenligning var snittet 0,28 i 2024 og 0,18 i 2023.
*Antall merder behandlet


Gjennom våren 2025 var luseutviklingen som forventet. På grunn av ILA-situasjonen hadde vi færre fisk i sjøen enn normalt, og dermed også lavere smittepress utover høsten.
Et lavere lusepress har ført til mindre behov for behandling mot lakselus. Totalt ble 28 merder behandlet i 2025, mot 88 merder i 2024 og 49 merder i 2023. Samtidig har vi fortsatt å jobbe systematisk med forebyggende lusetiltak. Luseskjørt er brukt i størst mulig grad, og færre merder i sjøen enn planlagt har gitt bedre kapasitet til bruk av luselaser.
Et lavere lusepress har ført til mindre behov for behandling mot lakselus. Totalt ble 28 merder behandlet i 2025, mot 88 merder i 2024 og 49 merder i 2023. Samtidig har vi fortsatt å jobbe systematisk med forebyggende lusetiltak. Luseskjørt er brukt i størst mulig grad, og færre merder i sjøen enn planlagt har gitt bedre kapasitet til bruk av luselaser.
Hva er lakselus?
Lakselus finnes naturlig i havet og rammer både villaks og oppdrettslaks. Når nivåene blir for høye, kan lusa gjøre skade på fisken. Den spiser slim, hud og blod, og påfører sår og stress. Lakselus er en av de største utfordringene for oppdrettsnæringen, og det er viktig at vi prioriterer forebyggende tiltak for å holde lusepresset nede.


Behandlingsmetoder
Målet er å produsere fisk med maksimalt to avlusinger per produksjonssyklus.
Luselaserne er et forebyggende tiltak som gjør at vi som oppdretter kan ha bedre kontroll på lusa, og holde lusepresset nede. Laserne bruker kamerasyn til å oppdage lakselus. Ved hjelp av en pulserende laserstråle kan den drepe individuelle lakselus uten å skade fisken.
Laserne trenger jevnlig manøvrering, vasking og vedlikehold for å oppnå gode resultater. Når lusestatus tilsier at vi må avluse, prioriteres mekaniske metoder i brønnbåt.
Målet er å produsere fisk med maksimalt to avlusinger per produksjonssyklus.
Luselaserne er et forebyggende tiltak som gjør at vi som oppdretter kan ha bedre kontroll på lusa, og holde lusepresset nede. Laserne bruker kamerasyn til å oppdage lakselus. Ved hjelp av en pulserende laserstråle kan den drepe individuelle lakselus uten å skade fisken.
Laserne trenger jevnlig manøvrering, vasking og vedlikehold for å oppnå gode resultater. Når lusestatus tilsier at vi må avluse, prioriteres mekaniske metoder i brønnbåt.
2025 ble tøft. For selskapet, de ansatte, og for laksen. ILA-utbruddet ved to av lokalitetene våre førte til omfattende restriksjoner og driftsstans. Det endret alt fra midten av mai og ut året, og krevde betydelige ressurser og tett samarbeid – både internt og med myndighetene.
16. mai meldte vi inn mistanken om ILA. To uker senere bekreftet Mattilsynet utbruddet, først ved lokaliteten Mikkelsøya, deretter Skatleia.
Nedstengning og restriksjoner
Hverdagen ble snudd på hodet for alle i selskapet. Kvalitetsleder Thomas Angell beskriver en situasjon der samarbeid og handlekraft ble avgjørende.
– Området rundt hovedkontor og slakteri på Jennskaret ble sperret av allerede første dag etter mistanke. Alle fikk faste arbeidssteder – samtidig innførte vi restriksjoner som begrensninger i besøk og trafikk inn til området, både til sjøs og på land. Det var ekstremt viktig å unngå smittespredning mot andre soner og oppdrettere. Da måtte vi være kritiske og anse alt fra personer og bekledning til kjøretøy og dekk som en fare, i likhet med båter og verktøy.
Det ble raskt utarbeidet en plan for uttak av fisken, og søkt om transportrute og slakt hos andre med kapasitet i området. En rekke andre kritiske oppgaver måtte også løses umiddelbart, blant annet å finne brønnbåttransport og muligheter for destruering og ensilering, gjøre nye risikovurderinger og lage planer for risikoreduksjon.
Nye arbeidsoppgaver
Parallelt ble det gjort en kartlegging av tilgjengelige ressurser, behov og utstyr for demonteringer, vask og vedlikehold. Full slaktestopp gjorde at mange mistet sine vanlige arbeidsoppgaver, og i stedet måtte bidra på helt nye måter. Arbeidet ble et samarbeid med synergier mellom alle avdelinger. Oppdrett fikk hovedansvar for sjørelatert utstyr, som merder, fastmontert utstyr på lokalitetene og båter. Slakteri-ansatte jobbet med vask og andre oppgaver på kaiområder, fôrflåter, landbaser samt delevask.
– Dette handlet både om behov og om å minimere antallet permitteringer. Det var tøft å se kollegaer som gikk fra slakteriet på siste slaktedag, og ikke vite når eller om man fikk se dem igjen. Heldigvis har selskapet strukket seg langt for å holde flest mulig i arbeid.
FISKEHELSE
Et år preget av alvor
- og samhold

Nedvask, desinfisering og merking av utstyr
Utstyret ble sendt til slakteriet for vasking, tørking og lagring. Alt ble rengjort med kjemikalier tilpasset utstyrstype og overflate, og deretter grundig desinfisert.
For å sikre full oversikt og korrekt rapportering til Mattilsynet, ble systematisk merking og verifisering en svært viktig og omfattende oppgave.
– Vi har fått skryt fra fiskehelsetjenesten for jobben vi gjorde der. Merkingen fulgte utstyret gjennom hele prosessen, og det var derfor avgjørende å sikre at den alltid var nøyaktig og oppdatert.
Imponert over kollegene
Angell beskriver prosessen som en skikkelig laginnsats.
– De ansatte håndterte de nye arbeidsområdene på en imponerende måte. Alt fra daglig skraping, maling og rengjøring av fôrflåte, til nitidig bløtlegging av tauverk og gjentatte omvasker av lasere. Snekring av nye lagringspaller til lasere og bukker til tørking. Jeg er veldig stolt av det vi har fått til sammen.
Han trekker også frem at de ikke har opplevd press fra ledelsen.
– Det har vært tydelig at jobben vi gjør og ressursene vi legger i det, er for å få ILA bort fra området. Ikke bare fordi det er et myndighetskrav, men fordi vi har en stor egeninteresse i det. Det tror jeg har hatt mye å si. Jeg mener også at resultatene kommer som følge av at vi har en arbeidsgiver med fokus på mennesker og samfunnsnytte – vi har vært mange på jobb til tross for laber omsetning.
Ser fremover
Selv om 2025 bød på mye motgang, kom det noen lyspunkter på høsten. For slakteriet sin del fortsatte vi å jobbe mot produksjon i 2026, og i desember fikk vi godkjent en ny GFSI-standard: FSSC 22000, som har fokus på ledelsessystemer. Nå er også Global G.A.P. på plass og vi har god tilvekst i sjø.
– Året ble som det ble, men vi har lært mye og brukt erfaringene til å styrke rutiner, samarbeid og kompetanse. Vi har blant annet satt i gang et arbeid med å hente synergieffekter på tvers av konsernet. I dag står vi bedre rustet gjennom hele verdikjeden – og akkurat nå ser det positivt ut, avslutter Angell.
Utstyret ble sendt til slakteriet for vasking, tørking og lagring. Alt ble rengjort med kjemikalier tilpasset utstyrstype og overflate, og deretter grundig desinfisert.
For å sikre full oversikt og korrekt rapportering til Mattilsynet, ble systematisk merking og verifisering en svært viktig og omfattende oppgave.
– Vi har fått skryt fra fiskehelsetjenesten for jobben vi gjorde der. Merkingen fulgte utstyret gjennom hele prosessen, og det var derfor avgjørende å sikre at den alltid var nøyaktig og oppdatert.
Imponert over kollegene
Angell beskriver prosessen som en skikkelig laginnsats.
– De ansatte håndterte de nye arbeidsområdene på en imponerende måte. Alt fra daglig skraping, maling og rengjøring av fôrflåte, til nitidig bløtlegging av tauverk og gjentatte omvasker av lasere. Snekring av nye lagringspaller til lasere og bukker til tørking. Jeg er veldig stolt av det vi har fått til sammen.
Han trekker også frem at de ikke har opplevd press fra ledelsen.
– Det har vært tydelig at jobben vi gjør og ressursene vi legger i det, er for å få ILA bort fra området. Ikke bare fordi det er et myndighetskrav, men fordi vi har en stor egeninteresse i det. Det tror jeg har hatt mye å si. Jeg mener også at resultatene kommer som følge av at vi har en arbeidsgiver med fokus på mennesker og samfunnsnytte – vi har vært mange på jobb til tross for laber omsetning.
Ser fremover
Selv om 2025 bød på mye motgang, kom det noen lyspunkter på høsten. For slakteriet sin del fortsatte vi å jobbe mot produksjon i 2026, og i desember fikk vi godkjent en ny GFSI-standard: FSSC 22000, som har fokus på ledelsessystemer. Nå er også Global G.A.P. på plass og vi har god tilvekst i sjø.
– Året ble som det ble, men vi har lært mye og brukt erfaringene til å styrke rutiner, samarbeid og kompetanse. Vi har blant annet satt i gang et arbeid med å hente synergieffekter på tvers av konsernet. I dag står vi bedre rustet gjennom hele verdikjeden – og akkurat nå ser det positivt ut, avslutter Angell.

Hva er ILA?
En alvorlig, smittsom virussykdom hos oppdrettslaks (infeksiøs lakseanemi).
Hvor kommer viruset fra?
ILA-virus kan finnes i havmiljøet uten at det gir sykdom, men kan gi sykdom når det sprer seg i en fiskebestand.
Symptomer hos fisk
Bleke gjeller, blødninger i indre organer, mørk lever og væskeopphopning.
Hvordan påvirker det laksen?
Syk laks får redusert allmenntilstand og tåler stress dårligere. Når blodet frakter mindre oksygen, blir fisken slapp og kan få pustevansker. Sykdommen kan gi økt dødelighet i anlegget.
Smitte
Kan spres med vannstrømmer og via flytting eller bruk av utstyr og båter (bl.a. brønnbåt), både innen og mellom anlegg.
Tiltak ved påvisning
Myndighetene kan opprette restriksjonssoner. Fisk slaktes ut eller destrueres ved behov, og utstyr og båter vaskes og desinfiseres grundig.
Trygg mat
Sykdommen smitter ikke til mennesker.
Kilder: Veterinærinstituttet og Mattilsynet
Hvor kommer viruset fra?
ILA-virus kan finnes i havmiljøet uten at det gir sykdom, men kan gi sykdom når det sprer seg i en fiskebestand.
Symptomer hos fisk
Bleke gjeller, blødninger i indre organer, mørk lever og væskeopphopning.
Hvordan påvirker det laksen?
Syk laks får redusert allmenntilstand og tåler stress dårligere. Når blodet frakter mindre oksygen, blir fisken slapp og kan få pustevansker. Sykdommen kan gi økt dødelighet i anlegget.
Smitte
Kan spres med vannstrømmer og via flytting eller bruk av utstyr og båter (bl.a. brønnbåt), både innen og mellom anlegg.
Tiltak ved påvisning
Myndighetene kan opprette restriksjonssoner. Fisk slaktes ut eller destrueres ved behov, og utstyr og båter vaskes og desinfiseres grundig.
Trygg mat
Sykdommen smitter ikke til mennesker.
Kilder: Veterinærinstituttet og Mattilsynet

En av dem som stod midt i arbeidet med vask og desinfisering, var Sindre Thorsen, til daglig ansatt ombord på servicebåten MS Julian. Han veksler mellom å være skipper og matros, og har jobbet på Julian siden båten ble levert selskapet i 2021.
Prosessen var omfattende og stilte store krav til nøyaktighet og utholdenhet. Samtidig var det ingen tvil om alvoret.
Lange dager med tungt arbeid
– Det var krevende, både fysisk og mentalt. Vi fikk nye oppgaver, som vi kanskje ikke hadde holdt på med før. Og alle måtte tenke seg om to ganger før vi gjorde noe eller tok noe med ut på sjøen.
For hans egen del gikk svært mye tid til spyling av merdene – et arbeid som omfattet hele konstruksjonen, både innvendig og utvendig. Det ble lange dager med både merdvasker og manuell bruk av høytrykksspyler, i tillegg til grundig dokumentasjon av alt som ble gjort. Målet var ikke bare å bli ferdig, men å gjøre jobben riktig hver gang.
– Hadde vi tatt snarveier hadde det bare slått tilbake på oss selv.
Å stå sammen for å komme i mål
Et ILA-utbrudd handler ikke bare om håndtering av fisken og anleggene, men også de du har som kolleger. Thorsen beskriver et tett samhold blant de ansatte, der fleksibilitetog vilje til å stille opp preget arbeidsdagene.
– Jeg føler egentlig at lagfølelsen er sterkere nå enn noen gang, og at vi har greid å håndtere det på en god måte. Alle har stått på for at vi skulle komme i mål og få et best mulig utfall av situasjonen. Da sikter jeg både til oppgavene som skulle gjøres og hvordan vi har hatt det på jobb. Det har vært avgjørende. Det nytter ikke å gå og være sur.
FISKEHELSE
Fra servicebåt til spyling

Bærekraft i 2024
Les mer på vår bærekraftsnettside for 2024 ved å trykke på knappen under.
Les mer på vår bærekraftsnettside for 2024 ved å trykke på knappen under.
GRI-rapportering
Les mer om vår GRI-rapportering ved å trykke på knappene under.
Les mer om vår GRI-rapportering ved å trykke på knappene under.
Bærekraftsrapportering
Les mer om hvordan vi jobber med bærekraft ved å trykke på knappene under.
Bærekraftsrapport 2024
Bærekraftsrapport 2023
Les mer om hvordan vi jobber med bærekraft ved å trykke på knappene under.
Bærekraftsrapport 2024
Bærekraftsrapport 2023